Bruno Fernandes har scoret 111 mål på 335 kamper for Manchester United, men kapteinen har fått en svak start på denne sesongen. Det er bare sju uker siden han sto på scenen i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å være kåret til PFA-spiller of the year for 2025-26.
Manchester United-kaptenen hadde allerede vunnet Premier League-prisen og prisen fra Football Writers, som anerkjennelse for det enorme bidraget han ga til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og noterte seg 21 målgivende pasninger, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt av Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene av forrige sesong sto Fernandes for enten scoringen selv eller målgivende pasning på 12 av de 21 målene United scoret. I sjukampersstreken som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren involvert i ni av de 12 målene.
Statistisk sett var det bemerkelsesverdig, og det minner om Eric Cantona i tittelsesongen 1995-96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem der United bare scoret én gang.
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for laget, for klubben, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Disse ordene har en spesiell gjenklang nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra forrige sesong, er det noen langt mindre imponerende tall denne sesongen.
Fernandes har spilt hvert eneste minutt i Manchester Uniteds seks Premier League-kamper. Han har tre mål og én målgivende pasning, alt mot Ipswich i andre kamp av sesongen, som hittil er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene og ikke laget noen målsjanser.
Den gangen spilte Fernandes likevel i den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har han sitt nest høyeste antall skudd, med et snitt på 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020-21. Antall skudd på mål er derimot nest lavest, med et snitt på 0,8. Målsjansene han skaper (snitt 2,5 per kamp) er også nest lavest i hans tid på Old Trafford, og en klar nedgang fra 4,0 i fjor.
Enda mer oppsiktsvekkende er at han så langt denne sesongen bare har skapt én «big chance», den lange pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswich-forsvaret 30. august. Fernandes’ snitt i fjor var én per kamp.
Kombinasjonen av Fernandes’ tall og hans generelle involvering forklarer kanskje delvis hvorfor United bare har hentet seks poeng på sine seks første kamper. Det er den verste start på en ligasesong på 40 år, da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for å gjøre plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til Uniteds problemer, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen
Det er usikkerhet rundt spillemakerens form. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men han ble holdt utenfor den nylige Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at den tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Fernandes var likevel frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4–0-seieren over Azerbajdsjans mester Sabah FK i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, og forbereder laget til kampen mot Atlético Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det viser hvor forpliktet han er.
Han er stort sett over det nå, var veldig skarp på trening i dag morges, og han gleder seg til kampen.»
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes’ bidrag var på sitt mest produktive, var Benjamin Šeško fast spiss, mens veteranen fra Brasil, Casemiro, var ankeret på midtbanen.
Av de ni ligamålene Šeško har scoret i 2026, var Fernandes med på å skape fire. Fernandes sto for å legge opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar og utover.
Savnet av Šeško og Casemiro
Utover målene er det tydelig at fraværet av Šeško og Casemiro merkes.
Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds svake løpetall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på et høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ville bli overkjørt i omstillingene dersom han mistet ballen.
Når det gjelder Šeško, betyr hans nye skadeproblem i leggen at han fortsatt er borte, og det finnes ingen sluttdato for når han kommer tilbake.
Klubbens ledelse ignorerte rop om å hente mer angrepsforsterkning i sommer og forsterket heller Carricks midtbane.
En plan om å dekke Šeškos første fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte likevel legges bort da Amad Diallo pådro seg en ankelskade like før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk oppgaven i stedet, men han trakk gjentatte ganger dypt ned i rommet der Fernandes opererte, og de to fant aldri en effektiv måte å løse det på.
For Fernandes føles det begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som om beslutningstakingen hans påvirkes.
Mot Tottenham i helgen trengte Fernandes ikke mindre enn 23 minutter for å fullføre en enkelt pasning.
Carrick sa på mandag, mens han så fremover mot Champions League-møtet med Atlético, at ingen var «garantert» en plass på laget. Men han la inn nok forbehold til å antyde at det ikke er aktuelt å utelate kapteinen.
Uansett må United begynne å bli bedre, og da må Fernandes også bli det.
«Han er en toppspiller, Bruno», sa Carrick.
«Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har du en periode med det.
Men han har gjort utrolige ting for denne klubben, og han kommer til å gjøre det igjen i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»
Leave a Reply